BWR Reiserute - Besetning

Reiserute-Besetning
BWR 2005/07 – Reiserute
Blackbird

Initals Names
NJ Niels Jahren
TKJ Tove Kristin Jahren
CFJ Carl Fredrik Jahren
NAJ Niels Andreas Jahren
KG Kai Gundersen
BG Berit Gundersen
AUB Arild Aune Berger
VLA Vegard Løkken Aase

Havn Support(1.datum)Arrival(2.) Departure(3.)Besetning (Initials)

Tilbakelagt:
Oslo 08.08.05. Til Skagen 11.08.NJ, TKJ, CFJ, Elise, Helen
Skagen 13.08.05. til Norderney 28.08.05. NJ, TKJ, CFJ, KG
Norderney 07.09.05. til Falmouth 19.09.05. NJ, TKJ, CFJ
Falmouth 20.09.05. til Porto 29.09.05. NJ, TKJ, CFJ, KG
Porto 30.09.05. til Gibraltar 17.10.05. NJ TKJ, CFJ
Gibraltar 30.10.05. til Tenerife 05.11.05. NJ, TKJ, CFJ, NAJ
Tenerife 17.11.05. til Cap Verde 25.11.05. NJ, NAJ, KG
Cap Verde 28.11.05. til Antigua 12.12.05. NJ, NAJ, KG
Cruising i Karibia 12.12.05. til 24.01.06. NJ, NAJ, AUB med flere
Martinique 24.01.06. til Cristobal 11.02.06. NJ, NAJ, AUB
Cristobal 14.02.06. til Equador 01.03.06. NJ, NAJ, AUB, VLA
Equador 05.03.06. til Galapagos 09.03.06. NJ, NAJ, AUB
Galapagos 16.03.06. til Fatu Hiva 08.04.06. NJ, NAJ, AUB
Fatu Hiva 09.04.06. til Tahiti 01.05.06. via Ahe, Manihi og Rangiroa NJ, NAJ, AUB

Forestående:
Moorea 06-11.05.06.
Tonga 16-28.06.06.
Fiji, Savu Savu 01-09.07.06.
Fiji, Musket Cove12-16.07.06.
Cairns 13-20.08.08.
Darwin 29-06.10.06.
Kupang 09-13.10.06.
Nongsa Point 11-14.11.06.
Singapore 14-17.11.06.
Phuket 12-20.12.06.
Sri Lanka 09-20.01.07.
Djibouti 11-19.02.07.
El Gouna 19-24.03.07.
Suez 26-03.04.07.
Crete 02-09.04.07.
Gibraltar 25-29.06.07.

Tahiti

Tahiti som hovedstad i fransk polynesia viste seg å være en travel by, men med akkurat hva vi lette etter; gode barer/restauranter og de nødvendige forretninger slik at vi kunne få klippet håret og få tak i smådeler til båten. Vi fikk også stoffet båten på Techimarin og båtfarten økte med over en knop. En lang rundrur på øyen viste oss mangfoldet med museer, fossefall og en nydelig solnedgang slik som på bildet.
Vi brukte noen uker på å seile omkring i området. 17.mai ble feiret i en bukt hvor vi lå for anker sammen med andre BWR-båter. Vi arrangerte fest med rompunsj, grilling på stranden og lokal musikk. Tradisjonelle 17.mai-leker med potetløp og sekkeløp ble gjennomført med stor entusiasme av våre BWR-venner. Å se Christoph Rassy i sekkeløp er et syn for seg selv og verdt hele kvelden.

Bora Bora

Etter å ha mottatt og montert den nye ankervinsjen i baugen på Raiatea kunne vi dra til Bora Bora. Denne berømte turistøyen hvor alle filmstjernene inntar sine drinker og sin middag på Bloody Mary, akkurat som oss. Sammen med Bibi hadde vi et utsøkt måltid med forskjellige fiskeretter og godt drikke der. Riktignok hadde vi måttet oppgi at vi bodde på Bora Bora hotell for å få reservert bord og vi hadde stor moro av at vi ikke ønsket restaurantens gratis pickup, siden vi hadde egen bil (drosje). Vi kunne jo ikke akkurat stille oss opp utenfor hotellet for å bli hentet.
På Bora Bora er det fjell, vulkanske slike. Etter en klatretur på 3 timer gjennom jungelen og ved hjelp av tau kunne vi stå på en av toppene 619 meter over havet. Og utsikten; som på de fineste prospektkort.
Dessverre brant startmotoren vår opp da vi ankom Bora Bora og det var litt kronglete å få tak i en ny. Dette medførte at vi måtte bli lenger enn planlagt. Men så fikk vi jo med oss Miss Bora Bora kåringen. I et stort telt, masse mennesker og mange nydelige piker. Men hvem kunne skille den ene fra den andre; i alle fall ikke jeg.
Vi lå på en moring utenfor Bora Bora Yachtclub og innehaver Thomas var hjelpsomheten selv. Og hvilke middager han serverte. Litt morsomt var det også å seile til moringen like utenfor bryggen hans og også legge til på bryggen i byen bare for seil.
Endelig, 6. juni mottok vi startmotoren og etter at denne var montert og vi hadde fylt op med diesel og vann, kastet vi loss for Tonga.De første 12 timene gikk vi for motor, men så kom vinden. Og hvilken seiling vi fikk. Ikke at det var komfortabelt, men dette var den beste seilingen siden Oslo. Medvind på 25 til 40 knop dag etter dag gjorde oss i stand til å tilbakelegge 180 til 190 nmil flere dager på rad. De siste dagene døde vinden, men etter 8 dager til sjøs kunne vi seile inn til Tonga og et nytt gjensyn med BWR-flåten.

Tuamotos

Takis, skipper på Pytheas på veg fra Nuku Hiva til Ahe.
Siden Katrin på Pytheas hadde problemer med ryggsmerter, ble jeg med henne og mannen Takis på den 3 dager lange seilturen til Tuamotos, de franske atollene. Guttene seilte Blackbird alene og fikk prøve seg med bare to om bord. De greidde seg som ventet utmerket. Den 21. april ankom vi Ahe med posisjon 14 grader 32 minutter syd, 146 grader 21 minutter vest. På denne koralløyen bor det ca 300 mennesker. De er kjent for dyrking av svarte perler og vi måtte selvfølgelig gjøre en handel på stedet. 34 grader i luften og ca 30 grader i vannet gjorde oppholdet svært varmt. 23. april feiret vi Arilds 26-årsdag med sjokoladekake bakt av Niels Andreas.
Etter at guttene hadde delt noen flasker sprit med de lokale ungdommene ble det prøving av dere spesielle kajakker med uteligger; svært lette farkoster som padles med en kanopaddelåre. Senere på kvelden ble vi med dem på fisking i lagunen og i løpet av noen få minutter hadde de fisket nok småfisk til et helt måltid. De ble nok litt skuffet da vi takket nei til å steke fisken om bord i Blackbird og spise sammen med dem. Samværet ble litt intenst for oss, siden deres pågåenhet var stor. 24. april seilte vi over til Manihi, en tur på under 20 nmil, for å plukke opp Peter. Han er mannskap på Bibi som ligger på Tahiti for småreparasjoner. Full fart på motoren inn gjennom åpningen i revet uten at vi greidde å flytte oss framover, gjorde at vi heiste genoaen og dermed ”snek” oss inn i atollen. Peter skal være om bord til vi kommer til Tahiti. Han ble med oss på nattseiling over til Rangiroa hvor vi ankom morgenen 26. april. Litt motstrøm i passasjen inn og til dels krappe bølger gjorde også denne innseilingen spennende. Her var det mange BWR-båter og hyggelige gjensyn selv om regnbygene kom tett på hverandre. Nydelig mat på det lokale hotellet med danseoppvisning av de innfødte.
Om ettermiddagen 29. april hilste vi farvel til Gipsy Moth i det de forlot Rangiroa med kurs for Tahiti. Dessverre kunne vi kl 19 motta melding om at de hadde gått på et rev like utenfor øyen. Heldigvis ble ingen skadet, men båten ble tatt av bølgene og løftet inn på grunnen hvor den ble påført en skade i siden av skroget. Vi møtte mannskapet, Linda, Kim, Charlie, Emanuel og Chris da de noen timer senere ble hentet av en redningsbåt. Antonia som var kaptein, ble igjen om bord for å passe på båt og utstyr. Vi forlot Rangiroa dagen etter og kunne ta bilder av Gipsy Moth der den lå på revet, godt over på siden. Etter en 35-timers tur for motor og så for seil kunne vi ankre opp på Tahiti i mørket. Etter flere dager i telt på stranden på Rangiroa kom Antonia til Tahiti 3. mai, oppspist av mygg, men ellers ved godt mot. En samlet BWR-flåte følte med henne og ønsket henne god tur hjem til England neste morgen.

Marquesas

Niels Andreas på tur gjennom regnskogen.
Kvelden 16. mars la vi ut fra Galapagos med kurs for Fransk Polynesia 3075 nmil unna. Etter all Cola-kjøpingen (420 Liter) og bunkring av diverse forsyninger i Equador, var det ikke mye som måtte handles inn på Galapagos. Med mindre enn 10 knops vind de første dagene, ble det motorgange mot sydvest. Vi håpet å kunne plukke opp passatvinden slik vi hørte at båtene foran oss gjorde. Det tok imidlertid 6 dager før vi fikk vind over 10 knop så framdriften var ikke så stor. Dessuten var stoffingen under båten så dårlig at skroget ble fullt av groe. Farten ble redusert med mer enn 1 knop pga dette. Ja, ja, tålmodighet er en dyd. Vi vurderte om vi skulle gå direkte til Nuku Hiva hvor BWR har support, eller om vi skulle ta vegen om Fatu Hiva hvor Tor Heyerdal bodde med sin kone Liv i et år fra 1936. Vi endte opp med å gå til Fatu Hiva og angrer det ikke. Like etter midnatt 8. april kunne vi ankre opp i en beskyttet bukt. Imidlertid gjorde vindkast på over 30 knop og diverse problemer med anker og vinsj sitt til at det ble en spesiell opplevelse. Jeg spurte en av de lokale om Tor Heyerdal og han visste godt om deres opphold. Stedet hvor Heyerdal hadde bodd var imidlertid vanskelig tilgjengelig og sannsynligvis helt gjengrodd etter 70 år.
Etter en gå/klatretur gjennom regnskogen på en time kom vi til et fossefall med bading i kulpen og hopp fra 15 meters høyde for Arild og Niels Andreas. Hyggelig tur sammen med mannskapet fra andre båter, bla Encore som vi har truffet flere ganger.
10. april kom vi til Nuku Hiva og gjensyn med andre BWR-båter.
Et restaurantbesk hvor vi ble sittende sammen med et fransk ektepar, hun sykepleier på det lokale sykehuset, endte med omvisning der noen dager senere og tilbud om jobb for meg. Det er mangel på sykepleiere og leger. Heldigvis kan jeg ikke noe særlig fransk og derfor var det ikke så veldig vanskelig å takke nei til jobbtilbudet. Men et 28 sengers sykehus, velutstyrt, med gravplass for morkakene i hagen hvor hønene holdt til sammen med pasientene og deres familier, dannet en ramme rundt forholdene som det kunne har vært morsomt å oppleve nærmere. Sykepleieren, Corinne og hennes mann Bernard, inviterte til middag hjemme hos dem om kvelden slik at vi sammen kunne drikke vinen jeg hadde med meg som takk for omvisningen. Mange velsmakende småretter ble servert til samtale om forholdene i Marquesas og den avslappete polynesiske holdningen til arbeidet og livet for øvrig. Interessant og svært hyggelig.
Avslutningen av oppholdet vårt på Nuku Hiva ble en tur til Daniels Bay. Besøk hos Daniel med utveksling av bananer og grapefrukt mot Blackbird-trøye og cap. Et fossefall på 350 meter, angivelig det 3. høyeste i verden, fant vi etter 1,5 timers tur i regnskogen. Selv om fossefallet ikke var synlig i fulle sin lengde, var turen gjennom jungelen spennende med en vegetasjon vi ikke har maken til hjemme.

Galapagos

Arild og Eduard fra Bibi i hyggelig lag
Niels Andreas hos skilpaddene paa Darwinsenteret


Tidlig om morgenen 8. mars ankom vi havnen på Santa Cruz, en av Galapagosoyene. Det var 4 dager etter at vi hadde forlatt Salinas i Ecuador. Etter en rolig seilas, 2,5 dager for motor, men også 10,4 knops fart i 35 knops medvind, kunne vi den siste natten redusere farten til 1,5 knop gjennom vannet. Dette for at vi ikke skulle komme fram før det ble lyst.
Igjen opplever vi fellesskapet i BWR-gruppen med hyggelige treff på byen og festing til langt på natt. Charles Darwin var 5 uker på øyene og la grunnlaget for sin utviklingslære. Stedet preges av ham, gatenavn og institutt, for å nevne noe. Det er strenge regler for beskyttelse av miljøet. Vi får ikke lov til å reise rundt med båten, men kan delta på diverse organiserte turer.
I dag var var på stranden sammen med iguanaer og nydelige brytende bølger. Etter planen skal vi reise videre 16. mars, da med kurs for Marquesas.

Surfing i Tortuga bay

Ecuador

Etter at vi reiste fra Panama, seilte vi 3 dager rundt paa Los Perlas, perleoyene 25 mil mot sor. En nydelig grillkveld paa stranden sammen med Bibi og Festina Lente. Siden Vegard skulle ta fly hjem den 3. mars, seilte vi til Salinas i Ecuador hvor vi naa ligger i havnen som ble anbefalt av Truls H. Holm. Vi snakket med ham undervegs og han ga oss nyttige opplysninger, takk for det. Vi har truffet hans australske venn George som vil hjelpe oss med reparasjon av genakeren som revnet paa vegen hit. Lite vind gjorde av vi gikk for motor 3,4 av 4,5 dager.
Etter aa ha mott havnekapteinen, tollen og menneskene i Marinaen er vart inntrykk at det er ordnete forhold her, blide og hjelpsomme mennesker over alt. Det er mye nybygging med fine hotellanlegg, men ogsaa jordveger inne i byen. Og bilene er som Truls beskrev, de rene vrakene selv om vi iblandt kan se nyere biler. Den tidligere voldsomme inflasjonen (10-dobling av dollarkursen paa 8 aar)er demmet opp etter at den lojkale valutaen, succre, ble erstattet av dollar.
Vi planlegger aa bli her 3-4 dager for vi tar turen paa knapppe 600 nmil til Galapagos.

Panama

Etter å klarert inn i Panama på Porvenir, en helt unødvendig prosedyre som tok 4 timer i kø og kostet 110 dollar, kom vi 7. februar til Portobelo i Panama. Et fattig sted uten store og moderne anlegg, men med et svært hyggelig prisnivå. Middag med rikelig drikke for 10 dollar. Hele flåten samlet seg her nesten 2 mnd etter at vi ankom Karibia og hadde vært forskjellige steder i mellomtiden.
Etter BWR-ledelse seilte vi i grupper til Cristobal ved Colon, Atlanterhavssiden av Panamakanalen. Hit kom Vegard Løkken Aase, venn av Niels Andreas og Arild fra Gjøvik. Sammen gikk vi 14. februar gjennom Panamakanalen. Krav om et mannskap på 4 i tillegg til kapteinen og en los gjorde at Chris fra Tzigane var med oss på denne turen. Det ble champagne da vi passerte under Bridge of America: Vi er i Stillehavet.

Los Roches og San Blas

I god bør seilte vi fra Martinique 24. januar med kurs for Los Roches, koralløyene på veg mot Bonair. Siden Pytheas ikke ville reise før dagen etter, ble det bare Paulina III vi seilte sammen med. Vi holdt tett sammen og ved en anledning den første natten var vi så nær hverandre at vi nesten kolliderte! Feilvurdering av avstanden i mørket fra vår side. Etter vel 2 døgn ankom vi Los Roches midt på natten. Paulina hadde underveis ombestemt seg og seilte direkte mot Bonair.
Neste morgen var det første vi hørte nyhetene at Fleur de Mer, en annen BWR-båt, hadde gått på et rev da de skulle reise fra Los Roches den sammen kvelden som vi ankom. I 30 knops vind ble båten kastet opp på revet og de greidde bare med store vanskeligheter å krabbe/svømme 60 meter til land og sikkerhet. Kystvakten som etter hvert kom til hjelp, forlot dem kl 3 om natten siden det var umulig å komme i land i mørket. Etter en kald og våt natt ble mannskapet på 6 hentet neste morgen. Litt sjokkert etter de dramatiske opplevelsene, men lettet over at ingen ble alvorlig skadet, kunne de gå i land neste formiddag. Vi møtte dem og var glade for at vi ikke var i deres sted. Båten ble totalt ødelagt og videre seiling var derfor ikke mulig. En rask retur til Frankrike ble resultatet. Grand Roche hvor vi var er en utrolig øy med tett bebyggelse, alle gatene var kun av sand og menneskene blide og hjelpsomme. Omgivelsene idylliske med palmer, blått hav og koraller. Skulle jeg noen gang ønske å ha noen rolige siste år av mitt liv kunne dette være et bra sted.
Vi kunne kvelden 28. januar seile den siste strekningen til Bonair hvor vi traff igjen flere BWR-båter. Nå ble det samseiling med Paulina III og Pytheas til San Blas og Kuna-indianerne. 3000 mennesker hvorav 2000 barn i bambushytter på en øy på størrelse med 2 fotballbaner. Hyggelige mennesker, men svært opptatte av å tjene penger på turistene med bla et forlangende på 1 dollar for hvert blide som ble tatt av dem. Derfor, ingen bilder av Kuna-indianere for meg.

Fødselsdagsfeiring

Fødselsdagsjubilanten slik dere ikke får se ham etter juli 2006.

Etter at Tove kom til Martinique den 28. desember, seilte vi ut til St. Anne, stranden utenfor Le Marin. Her ble det nyttårsfeiring med champagne i vannkanten; ikke den verste måten å feire nyttår på. Dagene deretter seilte vi sørover til St. Lucia og rekognoserte med tanke på gjestene som skulle komme. 9. januar var vi tilbake i Le Marin og møtte Berit og Kai. Vi hadde en tur sammen ut til St. Anne med grilling om bord.
12. januar kom først Ada og Peter, Britt og Bjarne, Rune, Arne, Trond og Jørn med Trine, Mari og Sissel. Senere på kvelden kom også søster Grete. Den felles middagen på restauranten Mango Bay ble starten på 9 dagers sammenhengende feiring. Bror Rolf kom neste kveld slik at vi til sammen ble 19 mennesker fordelt på 3 båter. Etter å ha vært i St. Anne, seilte vi til Rodney Bay på St. Lucia. Dagen etter, 15. januar, ankom vi Marigot Bay om ettermiddagen og selve fødselsdagsfeiringen gikk av stabelen om kvelden. Det ble rompunch om bord i Blackbird og middag på Rainforest Hideaway. Mange blide gjester, gaver, opptreden med rapping av tablerne og forsang til fellesskålene av Rune dannet en ypperlig ramme rundt festen. Mange av oss kunne godt tenke seg å være en ål, hvis Gudenaas vanne gyllent øl var.
Deilig å være i ro hele neste dag med turer langs stranden og opp i høyden for noen. Neste stopp ble Soufriere med snorkling, bestigning av petit Piton for noen og tur til kilder og vulkan for andre. Tilbakeseilas til Rodney Bay den ene dagen og St. Anne den neste dagen dannet avslutningen av turen før vi 21. januar reiste tilbake til Le Marin og det var tid for avreise. Trist å ta farvel med Tove, Grete og Rolf, mange gode venner og så mange hyggelige stunder vi hadde sammen.
Nå blir det vasking, rydding og handling med tanke på neste etappe som går til Panama. Planlagt avreise var 23. januar, men så har vi møtt Pytheas og Paulina III, 2 andre BWR-båter her. Trolig utsetter vi avreisen til dagen etter og seiler innom Islas Los Roques og Bonair før vi møter resten av flåten på San Blas, en dags seiling før Panama.